Hotell Refsnes Gods

Edvard Munch

Edvard Munch

Munch i Moss og på Refsnes Gods
En rekke kjente kunstnere som Edvard Munch, Peder Balke, Theodor Kittelsen og Hans Gude har uttrykt sin begeistring over Refsnes Gods spesielle atmosfære og vakre beliggenhet. Særlig Edvard Munch var fascinert av Jeløy. Solrik, frodig og med en sentral beliggenhet nær Kristiania og med jernbane rett til kontinentet. Edvard Munch leide derfor Grimsrød gård av enkefru Olsen årene 1913-1916.  Både landskapet og ikke minst «Arbeidere på hjemvei» ble malt her, i tillegg til auladekorasjonene. Det er laget og merket en «Munch-sti» fra jernbanestasjonen via Grimsrød og til Alby, med henvisning også til Refsnes Gods.
På Hotell Refsnes Gods prydes restauranten vår «Restaurant Munch» av 8 originale Munch-bilder.

I vår restaurant er Grand Meny basert på det vi vet Edvard Munch spiste, så som asparges, vaktelegg, laks, kalv, bringebær, rabarbra og jordbær mm. Hans husholderske skrev ned i sine dagbøker hva Munch ville spise hver dag. Til dette kan man sågar drikke deilig rødvin fra Chateau Munch.

Det er kafeer tilknyttet alle galleriene og det er mulig å gå til alle stedene fra Refsnes Gods, slik at man kan «lade opp» til en deilig middag på hotellet etter en inspirerende dag.

Edvard Munch er svært populær i utlandet, det så vi etter at hotellet i 2005 hadde innbrudd i ”Restaurant Munch”. Det kom henvendelser fra nær sagt hele verden. Det var intervju på canadisk TV, og oppslag i aviser verden over. Det ble registrert over 10.000 artikler på internett i løpet av tre dager etter tyveriet! De tre bildene som ble stjålet er nå på plass igjen. Riften i portrettet av August Strindberg ble fagmessig reparert før det igjen ble hengt opp.

Refsnes Gods´ “Restaurant Munch” har ikke bare i navnet, men også i kunsten viet Edvard Munch (1863-1944) spesiell oppmerksomhet. ”Restaurant Munchs” 7 originale verker “Selvportrett”, “August Strindberg”, “Selvportrett i skygge”, “Ung kvinne”, “I blå kjole” samt “To mennesker” gir alle et umiddelbart inntrykk av at menneskene Munch har skildret ikke er uniformerte samfunnsdukker, men mennesker med kropp og sjel som puster, føler, lider og elsker.

Munchs far, Christian Munch, var militærlege og nedstammet fra en av Norges mest dannede slekter med geistlige, intellektuelle og kunstnere. Faren døde da Munch var 26 år. Munchs mor, Laura Cathrine Bjølstad, var kjøpmannsdatter fra Fredrikstad som etter å ha født 5 barn, døde av tuberkulose da Munch var 5 år. Munchs søster, Sophie, døde da Munch var 14 år, og noen år senere døde Munchs bror, Andreas, og senere døde også Munchs søster Laura. Munch slet mellom de voldsomme brytningene som oppsto i spenningsforholdet mellom på den ene siden sykdom og død i familien og en streng religiøs oppdragelse av en meget nervøs far, og på den annen side en sterk trang til selv å møte livet med åpne øyne og livsbegjær. Frem fra denne spenningen vokste Munchs kunstneriske erkjennelser med vekkelsen av begjær, kjærlighet og glede, svinnende kjærlighet og sorg, –og endelig død. Tidlig var Munch bestemt på at hans kunst ikke bare var til for kunstens skyld, men at han hadde noe på hjertet som skulle komme menneskene til gode. Munch ville ofre seg for kunsten. Han ønsket å være sann i sin forkynnelse, og like etter farens død i 1889 nedtegnet han hva som i ettertid omtales som St. Cloud manifestet:

 “Der skal ikke længere males interieurer og folk som læser og kvinner som strikker,
Det skal være levende mennesker der puster og føler og lider og elsker-
Jeg skal male en række slike billeder, folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten af, som i en kirke.”

Grafikeren Munch
På slutten av 1800-tallet var grafikk lite kjent og påaktet som kunst i Norge. Først da Munch kom til Berlin i 1892 ble han introdusert til de grafiske teknikkene. I 1894 ga han seg i kast med den grafiske kunsten som han i løpet av kort tid behersket på en fri og overlegen måte. Grafikken ga Munch en rikdom av midler til å uttrykke hans indre følsomhet for livets mysterier. Særlig i årene 1895-97 utviklet Munch grafikken til fullkommenhet, og arbeidene fra denne tiden er trykket i Berlin og Paris.

“Selvportrett”
Munch utførte litografiet “Selvportrett” i 1895 (trykket av Lassally i Berlin). Samme år utførte Munch også “Skrik”, “Madonna” og “Vampyr” i litografi samt maleriet “Selvportrett med sigarett”. Maleriet “Selvportrett med sigarett” ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet samme år. “Selvportrett” hører til et av Munchs mest betydelige litografier. “Selvportrett” gir inntrykk av at Munch har villet understreke sitt ettermæle. Ut av mørket, fullt av sorg og skjønnhet, skinner Munchs lyse ansikt – som en gnist i mørket, krystallisert og bevart for all evighet. ”Selvportrett” i ”Restaurant Munch” representerer en av to versjoner. I den andre versjonen av ”Selvportrett” har Munch tilført en knokkelarm nederst i motivet og en kant øverst i motivet der Munchs navn er innskrevet samt årstallet 1895.

“August Strindberg”
Munch utførte litografiet og portrettet “August Strindberg” i 1896 (trykket av Clot i Paris), og portrettet regnes som et av de vakreste portretter Munch utførte av tidens åndshøvdinger. Munchs omgangskrets besto for stor del av litterære og intellektuelle, og August Strindberg (1849- 1912) var en av Munchs nærmeste omgangsvenner i Berlin. Tilblivelsen av portrettet “August Strindberg” har en
meget spesiell historie som herom kort beskrives. Munch hadde allerede i 1892 malt et portrett av Strindberg (Nationalmuseum, Stockholm). Strindberg var ikke fornøyd med maleriet da han mente Munch ikke hadde fremstilt han som den store kunstner han var. Strindberg var liten av vekst og skal ha gredd sitt hår oppover for å fremstå som større. Da Munch og Strindberg traff hverandre igjen i Paris i 1896, ville Munch igjen portrettere Strindberg, denne gang i et litografi. Intensiteten mellom de to kunstnerne må ha vært på det sterkeste da Strindberg noterte i sin dagbok at Munch var svært nervøs da de skulle ta fatt på portrettet. Under et besøk skal Munch ha blitt hysterisk og under et annet skal Munch ha redd opp sin seng og lagt seg. Litografiet av Strindberg ble først utført med en bord rundt portrettet der en naken kvinne preget høyre side av borden og navnet “A. Stindberg” var inntegnet i nedre venstre side av borden. Da Strindberg fikk se portrettet skal han ha blitt rasende. Strindbergs meget kompliserte forhold til kvinner var velkjent og at Strindbergs navn i tillegg var feilstavet tok han som en ekstrem fornærmelse. Strindberg kom aldri til å glemme dette, og de to
kunstnerne så hverandre aldri igjen. Strindberg nedtegnet i 1897 opplevelsene fra Paris i sin selvbiografiske roman “Inferno” , hvor Munch gjenkjennes lett kamuflert som en dansk maler. Munch valgte å fjerne den nakne kvinnen fra borden rundt portrettet og Strindbergs navn ble tilført en r. Portrettet av Strindberg i ”Restaurant Munch” representerer versjonen uten naken kvinne og navnet Strindberg er korrekt stavet.

“Selvportrett i skygge”
Munch utførte litografiet “Selvportrett i skygge” i 1912 (trykket av Nielsen i Kristiania). Litografiet “Selvportrett i skygge” er ett av flere selvportretter Munch utførte i grafiske teknikker i perioden 1912 1915.

“To mennesker”
Munch utførte intaglioen “To mennesker” i 1914 (koldnål på kopperplate, trykket av Wittman i Paris). Relasjonen mann og kvinne fremstår her som harmonisk, – til forskjell fra spenningen mellom mann og kvinne som preget Munchs tidligere verker.

”Ung kvinne”

Munch utførte litografiet “Ung kvinne” i 1912 (trykket av Nielsen i Kristiania). Modellen er Ingeborg Kaurin (1894- 1972). Hun satt modell for Munch flere ganger i perioden 1911-1915, inntil hun giftet seg med maleren Søren Onsager som hun også satt modell for. Ingeborg Kaurins mor, Karen Borgen, satt modell for Munchs “Alma Mater” til Auladekorasjonene i Universitetet i Kristiania. Ingeborg Kaurin reiste med Munch til kunstnerens eiendommer i Hvitsten og på Jeløy, hvor hun også hadde oppgaven
som husholderske. I samværet med sin modell observerte Munch dagligdagse situasjoner som han manifesterte i maleri og grafikk. Oppholdene på Jeløy ga Ingeborg Kaurin tilnavnet ”Mossepiken”.

”I blå kjole”
Munch utførte akvarellen ”I blå kjole” ca 1920. Modellen er Frøydis Mjølstad som satt modell for Munch flere ganger fra 1916.